Arrangementer (Arkiv)
-
Finnmark Arbeiderparti inviterer til Jubelsamling
9. jun, kl. 11:30 — 10. jun, kl. 14:00
Finnmark Arbeiderparti inviterer til Jubelsamling i Alta lørdag den 10. og søndag den 11.juni.
-
Medlemsmøte 09 mai
9. mai, kl. 18:00 — 20:00
Saker: Framtidig skolestruktur Alta kommune. Valgkamputvalg. Skolestrukturen finner en her. http://www.alta.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/17019480d17019480o3664e7/framtidig-skolestruktur-i-alta-kommune.pdf Hilsen styret
-
Medlemsmøte 30 mars kl. 18
30. mar, kl. 18:00 — 20:00
Vi møtes på Rådhuset. Saker til behandling er oppstart kommunen arealplan og arbeid i utvalgene. Det vil også være mulighet for innspill til valgkampen 2017.
-
Medlemsmøte 18 januar kl. 18
18. jan, kl. 18:00 — 20:00
Det innkalles til medlemsmøte onsdag 18 januar på rådhuset Saker til behandling samepolitikk og boligpolitikk
-
Valgkomiteen ønsker innspill
1. jan, kl. 00:00 — 6. feb, kl. 00:00
Gode partimedlem På Alta AP sitt årsmøte 23.02.17 skal det velges nytt styre i lokalpartiet. Styret som velges på årsmøte 23.02.17 skal være partiets spydspiss i den kommende Stortings valgkampen i Alta, og styret skal sikre partimessig ledelse i «ordførerpartiet» det neste året. Valgkomiteen inviterer medlemmer til å sende inn forslag på kandidater til styret i Alta AP det neste året. Det er best om du har spurt den du foreslår. Valgkomiteen oppgave er å hjelpe årsmøte i sitt arbeid med å sette sammen et styre for partiet for den neste perioden. Valgkomiteens medlemmer er: - Per Hindenes leder - John Dalseng medlem - Siv Kristin Ryeng medlem - AUF/Erik Karlstrøm medlem Vi ber deg sende forslag pr epost eller telefon til: Per Hindenes tlf 97474155 epost: [email protected] Forslagsfrist: 06.02.17 For valgkomiteen Per Hindenes
-
Medlemsmøte 17 nov 2016
11. nov, kl. 19:00 — 21:00
NB! På kantina i 2. etasje. Saker til behandling. Kommunens budsjett. Rådmann Bjørn Atle Hansen legger fram. http://www.alta.kommune.no/raadmannens-forslag-til-budsjett-2017-og-okonomiplan-med-handlingsdel-2017-2020.5616330-60024.html Fiskeriutvalgets innstilling. Hovedkonklusjonene Utvalgets konklusjon: 1. Det er utvalgets utgangspunkt at det er gjennom reell plage av kongekrabben i annet fiskeri som skal ligge til grunn for å få mulighet til å få deltageradgang i det kvoteregulerte område. Prinsippet om at det er gjennom plage av kongekrabben i annet fiskeri må også gjelde for fremtiden. Disse prinsipper må ligge fast. Om man velger å fravike slike prinsipper om plage gjennom annet fiskeri, og kun bostedsadresse skal kvalifisere til adgang i kongekrabbefiske vil det åpne for regionale kvoter også i andre fiskerier. Dette vil kunne få konsekvenser og ett helt annet reguleringsprinsipp som er rimelig uforutsigbar og konfliktskapende på nasjonale ressurser. 2. Det er tre krav som bør settes for hvem som skal ha prioritet til å fiske kongekrabbe i kvoteregulert område: • Fartøy i/fra geografiske områder som er vesentlig berørt av kongekrabbefisket i annet fiskeri. • Heltidsfiskere skal prioriteres først • Fartøy som er aktive i andre fiskerier skal prioriteres foran de som har liten aktivitet 3. For å sikre en fortsatt lønnsomhet må det settes krav til inntekt fra annet fiske (aktivitetskrav) som gjennom tilstrekkelig langt nok varsel økes fra dagens kr100 000.- etter en fastsatt opptrappingsplan, og at det - som tidligere – skal være større kvote til heltidsfiskere. Gjennom et slikt økt aktivitetskrav vil dette stimulere til fiske i andre fiskerier og dermed gi fiskeindustrien mere råstoff fra lokal flåte. 4. I dag er det et faktum at fiskere fra Måsøy er plaget med kongekrabben i annet fiskeri, og er dermed kvalifisert til å få tildelt rettigheter i det kvoteregulerte fiske, da forutsatt at man oppfyller øvrige aktivitetskrav. 12 2. Pliktkommisjonen Utvalget mener dette må være Finnmark Arbeiderpartis krav til løsning: Fisk tilsvarende minimum 50 % av konsesjonene det er knyttet tilbuds- (leverings-), bearbeidings- og aktivitetsplikt til, omfordeles og settes inn i lokale, regionale eller en sentral kvotebank som forvalter av fellesskapets økonomiske eierskap. Formålet er å overta og refordele kvoterettigheter. Dette kan skje gjennom utlysning av anbud på tidsbegrensede kvoterettigheter til redere og landbaserte bedrifter som aksepterer de betingelser som knyttes til utleie. I og med at rederne har investert og pantsatt kvoter garantert av myndighetene, kan ikke de samme myndigheter frata redere kvoter uten økonomisk kompensasjon. Pantet må derfor overtas sammen med kvotene. Ved omfordeling av kvoterettigheter overtar kvotebanken pantet fra rederiene som slik kommer skadesløse ut av situasjonen Fartøy med reduserte kvoterettigheter kan delta i anbudskonkurranse om kvoter, de kan struktureres og de som blir stående uten kvoter kan selges på det internasjonale markedet. Fordeling av kvoterettighetene skal skje gjennom anbudskonkurranser på samme måte som ved innkjøp av andre offentlige tjenester, hvor alle kvalifiserte redere og bedrifter i kvotebankens geografiske dekningsområde kan delta. Finansiering av kvotebanken sikres gjennom en utleie av kvoterettigheter til rederier som oppfyller de konsesjonsbetingelser som settes. Leiekostnadene vil speile det ordinære private kvotemarkedet. Kvoteleia kan betales av løpende salgsinntekter gjennom fiskesalgslaget som også har i oppgave å kontrollere om fisken er levert i forhold til kontrakt. Dette vil styrke dyktige fiskere i konkurransen med kapitalsterke aktører. Bedrifter som er tilgodesett med kvoter gjennom kvotebanken bør også kunne fremleie kvoten som tilleggs-kvoter til fordeling til lokale fiskere. I den anledning bør en se på muligheten for eks at kvotene settes av til fiske i fiskefattige perioder. En slags ferskfiskbonusordning som tildeles for landing til de bedrifter/områder som opprinnelig var tilgodesett denne ressursen. Her trenger man ikke annet regulerings system enn at flåten som kan benytte seg av denne kvoten må lever til bestemt anlegg. Når kvantumet som er avsatt er oppfisket blir dette fisket stoppet. Det kan også settes maks kvoter på fartøy slik at flere fartøy evt kan få delta. 3. Ferskfiskordningen Ferskfiskordningen som ble innført i 2013 har hatt og har en positiv virkning både for industrien og for flåten og foreslås videreført. Kvotetillegget gis som en videreføring av tidligere bifangstordninger og er uavhengig av om fartøyet har torskekvote igjen eller ikke. Ordningen fører til at industrien får tilført mere ferskt råstoff til sin produksjon. Dette er positivt for alle parter da industrien kan opprettholde en god produksjon og fiskerne får en større kvoteandel som forbedrer den totale lønnsomheten. 13 4. Turistfiske Turistfisket er blitt en viktig og omfattende næringsaktivitet for mange små lokalsamfunn. Utvalget har drøftet ulike sider ved denne næringa og foreslår følgende: - Dagens kvote på 15 kg ferdig bearbeidet fisk som kan tas med ut av landet pluss en trofefisk videreføres. - Det innføres en ordning med fangstrapportering til Norges Råfisklag. Ansvaret for dette tillegges anleggseierne. - Alle som driver innenfor turistsegmentet skal registreres med antall båter i et offentlig register. Den enkelte utøver skal løse «fiskekort» som kvalifiserer til utøvelse av fiske. - Det innføres tilbud om kurs i sikkerhet, fiskebehandling og sjømannskap for deltakerne. Ansvar for slike tilbud/opplegg tillegges anleggseierne. - For øvrig videreføres gjeldende regelverk. 5. Forskning Opp gjennom årene, ja i flere ti-år har man hatt ulike reguleringsregimer for deltakelse i fiske. Så godt som alle reguleringer har hatt som hovedmål å sikre en bærekraftig fiskerinæring og lønnsomhet for både fiskere og fiskeindustrien. Så vidt utvalget kjenner til har man aldri satt i verk noe konkret forskningsarbeid for å se på virkningene av de ulike reguleringene? Sett på hvordan dette har slått ut i forhold til bosetting og levevilkår på kysten av Finnmark. De fleste reguleringer kommer som følge av bestandsfastsettelser og for å sikre bærekraftige ressurser. Aldri har man slik utvalget ser det, foretatt noen særskilt evaluering eller forskning av de ulike forvaltningsgrep for hvordan disse kan gagne finnmarkskommunene bedre. Utvalget er derfor av den formening at det bør settes av midler til et større forskningsprosjekt i Kystfinnmark. Dette vil kunne danne et bredt grunnlag for de forvaltningsgrep som i framtiden kan gagne Finnmark som helhet. Oppdrettsnæring har vokst seg stor også i Finnmark. Flere fjorder og kystområder er tatt i bruk og gir mange arbeidsplasser i de ulike kommuner. Samtidig viser alle tegn på at kysttorsken er under sterkt press og flere har hevdet at oppdrettsanlegg påvirker gyteområdene for kysttorsken. Utvalget mener at det bør igangsettes egne forskningsprosjekt som har som mål å få avklart om oppdrett har påvirkning på gyteområder for kysttorsk.